Så kom den ønskede avklaringen av hvilken strategi myndighetene fører på Debatten. Det jeg etterlyste var et valg mellom to strategier:
Bent Høie bekreftet på NRK at de går for strategi 1. Ser man på tiltakene som er iverksatt, så vil man ikke lykkes. Som jeg var inne på i mitt forrige blogginnlegg, så mangler det ressurser, smittevernutstyr for befolkningen, samt testkapasitet. Det er også grunn til å stille spørsmålstegn til om Bent Høie faktisk forstår hva denne strategien krever, eller om det bare er en fager målsetting man tilstreber. Realitetsorienteringen er i alle fall på plass hos Camilla Stoltenberg i FHI, noe som er gledelig og trolig et utslag av de skal være upolitiske. I handling står de allikevel sammen.
For faktum er at det per nå ikke er mulig å gjennomføre strategi 1. I praksis er det derfor strategi 2 som føres. Ressurssituasjonen kan endre seg, men det er ikke utsikter til dette de neste to månedene, kanskje vil det ikke være gjennomførbart overhodet. Hva betyr så dette?
Dette betyr at vi vil ha smitte i befolkningen i lang tid framover, og at samfunnet ikke vil komme tilbake til det normale før en effektiv vaksine foreligger. Dette vil som vi vet, i beste fall kunne ta 1-2 år. Spørsmålet er da hva vi gjør for å motvirke innenlands og internasjonale konsekvenser av dette.
- Stoppe spredningen helt (Strategi 1). Populærbegrep: "Slå ned".
- Skape gruppeimmunitet ved å sikre et håndterbart antall smittede inntil dette inntreffer - eller at man får en vaksine (Strategi 2). Populærbegrep: "Kjøpe seg tid" (Jfr FHI).
Bent Høie bekreftet på NRK at de går for strategi 1. Ser man på tiltakene som er iverksatt, så vil man ikke lykkes. Som jeg var inne på i mitt forrige blogginnlegg, så mangler det ressurser, smittevernutstyr for befolkningen, samt testkapasitet. Det er også grunn til å stille spørsmålstegn til om Bent Høie faktisk forstår hva denne strategien krever, eller om det bare er en fager målsetting man tilstreber. Realitetsorienteringen er i alle fall på plass hos Camilla Stoltenberg i FHI, noe som er gledelig og trolig et utslag av de skal være upolitiske. I handling står de allikevel sammen.
For faktum er at det per nå ikke er mulig å gjennomføre strategi 1. I praksis er det derfor strategi 2 som føres. Ressurssituasjonen kan endre seg, men det er ikke utsikter til dette de neste to månedene, kanskje vil det ikke være gjennomførbart overhodet. Hva betyr så dette?
Dette betyr at vi vil ha smitte i befolkningen i lang tid framover, og at samfunnet ikke vil komme tilbake til det normale før en effektiv vaksine foreligger. Dette vil som vi vet, i beste fall kunne ta 1-2 år. Spørsmålet er da hva vi gjør for å motvirke innenlands og internasjonale konsekvenser av dette.
Det er nå en diskusjon om barnehager, grunnskole, videregående og universiteter bør åpnes. Med dagens faktisk førte strategi er dette fullt mulig. Spesielt fordi vi ser en utflating i antall innleggelser, at barn og unge i liten grad innlegges og fordi dødsraten i denne gruppen er lav. En åpning bør skje på bl.a. følgende premisser:
- Ansiktsmasker bør benyttes i situasjoner man omgår folk man ikke kjenner, når distansering ikke er mulig. Ansiktsmasker må gjøres tilgjengelige for de dette gjelder. Om dette ikke kan frambringes, må denne gruppen få tilbud om hjemmeundervisning. Dette vil kunne gjelde på kollektivtransport, etc.
- Risikogrupper bør få tilbud om hjemmeundervisning. Dette gjelder barn og unge med underliggende sykdommer, og barn og unge med foreldre med underliggende sykdommer, samt barn og unge med en eller flere foreldre som er 60 år eller eldre.
- Det bør vurderes å åpne for hjemmeundervisning for familier som ønsker dette ut april måned.
- Åpningen bør skje fra 20. april og fram til sommerferien, i kombinasjon med testing av de som ønsker test.
For Oslo vil det muligens være hensiktsmessig å avvente med en åpning til 4. mai. Perioden skolene vil være åpne før sommerferien, vil dermed uansett være kort. Universiteter og høyskoler bør med fordel holde stengt fram til sommeren for å lette presset på kollektivtransportsystemene og for å minste folketettheten. En sommerevaluering vil avgjøre om samme regime kan fortsette fra høsten av, og om det eventuelt må strammes inn, eller om man kan lempe opp noe mer.
Datoene bør kommuniseres så raskt de foreligger. Det vil gi både familier og bedrifter nødvendig forutsigbarhet.
Med en forbedret ressurssituasjon kan sommermånedene benyttes til å iverksette strategi 1 om man ønsker dette, og forstår hva det krever. Kina som har lyktes med en slik strategi, har ikke åpnet etter lockdown før etter 20 dager uten nye smittetilfeller. De smittetilfellene Kina har i dag, er i hovedsak tilfeller som importeres fra utlandet med fly, og som uansett settes i karantene.
Hva gjelder åpning av tjenesteytende virksomheter, så kan man vurdere dette så lenge sosial distansering og smittevernhensyn kan opprettholdes og ivaretas. I tillegg bør slike tilbud ha oppslag med varsler til risikogrupper. I alle tilfeller må omfattende blindtesting gjennomføres og restriksjoner innføres om testresultatene indikerer dette.
Det er også et spørsmål hva som er gjennomførbart. Vil lærere gå på jobb? Vil foreldre sende barna på skolen? Derfor er det også at jeg anbefaler frivillighet fram til sommeren. Da vil lærere og annet personell med helseangst, eller i risikogruppene, kunne fokusere på hjemmeundervisning, mens øvrige kan delta mer aktivt.
Når man ser at smittetallene og sykdomstilfellene ikke får det omfanget man frykter, vil tilliten også til at man kan sende barna på skolen også øke. Premisset er altså at det testes hyppig, og at korrigerende tiltak innføres straks ved behov.
Andre måter å gjøre dette på er selvsagt også mulig, men de vil slik jeg vurderer det, skade samfunnet mer.
Datoene bør kommuniseres så raskt de foreligger. Det vil gi både familier og bedrifter nødvendig forutsigbarhet.
Med en forbedret ressurssituasjon kan sommermånedene benyttes til å iverksette strategi 1 om man ønsker dette, og forstår hva det krever. Kina som har lyktes med en slik strategi, har ikke åpnet etter lockdown før etter 20 dager uten nye smittetilfeller. De smittetilfellene Kina har i dag, er i hovedsak tilfeller som importeres fra utlandet med fly, og som uansett settes i karantene.
Hva gjelder åpning av tjenesteytende virksomheter, så kan man vurdere dette så lenge sosial distansering og smittevernhensyn kan opprettholdes og ivaretas. I tillegg bør slike tilbud ha oppslag med varsler til risikogrupper. I alle tilfeller må omfattende blindtesting gjennomføres og restriksjoner innføres om testresultatene indikerer dette.
Det er også et spørsmål hva som er gjennomførbart. Vil lærere gå på jobb? Vil foreldre sende barna på skolen? Derfor er det også at jeg anbefaler frivillighet fram til sommeren. Da vil lærere og annet personell med helseangst, eller i risikogruppene, kunne fokusere på hjemmeundervisning, mens øvrige kan delta mer aktivt.
Når man ser at smittetallene og sykdomstilfellene ikke får det omfanget man frykter, vil tilliten også til at man kan sende barna på skolen også øke. Premisset er altså at det testes hyppig, og at korrigerende tiltak innføres straks ved behov.
Andre måter å gjøre dette på er selvsagt også mulig, men de vil slik jeg vurderer det, skade samfunnet mer.
RSS Feed