Siden år 1800 har vi blitt seks tusen millioner flere mennesker på jorden. I tillegg kommer omlag tretti tusen millioner husdyr, som vi til enhver tid holder oss med for matproduksjon. Så stor har aldri belastningen vært på jorden før. Beregninger fra Global Footprint Network viser at vi allerede forbruker 1,6 jordkloder; eller sagt på en annen måte: Den 8. august i år hadde vi brukt opp alle de naturressursene jorden vil genere i løpet av 2016. Hva betyr så dette? Jo det betyr at en del ressurser nå desimeres i raskt tempo. Nedenfor har jeg listet noen få av disse:
Drikkevann
Belastningen på drikkevannsressursene har i mange land vært alt annet enn bærekraftig i svært lang tid allerede. Oftest ser man det ved at grunnvannsreservoarer tømmes. Mest alvorlig er det kanskje når det skjer langs kysten og saltvann trenger inn og ødelegger denne ressursen for alltid. FNs FAO har estimert at innen 2025 vil 1 800 millioner mennesker leve i land med akutt vannmangel.
Olje
En del er kjent med begrepet "Peak oil". I dette ligger det at produksjonen av olje på et tidspunkt vil nå en topp. Denne toppen kan allerede være nådd, eller den vil nås innen kort tid. Det er i historisk perspektiv kun gjort mindre funn de siste tiårene. Intervensjonene i Irak og Libya må sees i lys av hvor viktig olje fremdeles er for global økonomisk stabilitet. Bildet nedenfor gir et lite innblikk i ressurssituasjonen:
Drikkevann
Belastningen på drikkevannsressursene har i mange land vært alt annet enn bærekraftig i svært lang tid allerede. Oftest ser man det ved at grunnvannsreservoarer tømmes. Mest alvorlig er det kanskje når det skjer langs kysten og saltvann trenger inn og ødelegger denne ressursen for alltid. FNs FAO har estimert at innen 2025 vil 1 800 millioner mennesker leve i land med akutt vannmangel.
Olje
En del er kjent med begrepet "Peak oil". I dette ligger det at produksjonen av olje på et tidspunkt vil nå en topp. Denne toppen kan allerede være nådd, eller den vil nås innen kort tid. Det er i historisk perspektiv kun gjort mindre funn de siste tiårene. Intervensjonene i Irak og Libya må sees i lys av hvor viktig olje fremdeles er for global økonomisk stabilitet. Bildet nedenfor gir et lite innblikk i ressurssituasjonen:
Naturgass
Reservene av naturgass er i følge beregninger gjort av BP, forventet å vare 50-60 år på dagens produksjonsnivåer. Reservene av olje forventes å vare omlag ti år kortere.
Fosfor
Planter kan ikke vokse uten fosfor. Fosfor er helt essensielt i produksjonen av kunstgjødsel. Fosfatstein er i dag kun påvist i en håndfull land som USA, Kina og Marokko. Uten nye funn, vil reservene gå tomme i løpet av 50 til 100 år.
Sjeldne jordarter
Dette er en betegnelse på omlag 17 ulike grunnstoffer, og brukes ofte også om mineralene de danner. I dag kontrollerer Kina mesteparten av denne produksjonen. Eksportrestriksjoner innført av Kina i 2009, førte til en tidobling av prisene på verdensbasis, og til at man ble stevnet i WTO i 2012 av bl.a. Japan, USA, EU og Mexico.
Andre mineraler og stoffer
En rekke andre mineraler og stoffer er også i ferd med å bli brukt opp. Blant disse kan nevnes kobolt om benyttes som legering i stål. Uran som benyttes som brensel i kjernkraftverk og ubåter, til produksjon av plutonium og radium og paserbrytende raketter. Litium som benyttes i batterier og i medisinsk bruk. Germanium som benyttes i linser, sensorer og optikk. Indium og gallium som benyttes i LCD-skjermer, halvledere, legeringer og annen elektronikk.
Dyrkbar jord
Tilgjengelig jordbruksland er stadig på vei nedover grunnet havnivåstigning, nedbygging, erosjon og mangel på ferskvann. Dette har ført til og vil føre til ytterligere industrialisering av jordbruket med mer GMO og unaturlige monokulturer. Dette landbruket er således en stor trussel mot biodiversiteten, som man her kan regne som en ressurs i seg selv.
Skog
Jordens lunger blir stadig redusert, og reduseres med halve Norges areal årlig. Nedenfor vises noe av endringen. eksempelvis var 90 prosent av Europa dekket med skog under Romerriket, mens 99 prosent av denne opprinnelige skogen i dag er borte.En lignende utvikling ser vi på alle kontinentene.
Reservene av naturgass er i følge beregninger gjort av BP, forventet å vare 50-60 år på dagens produksjonsnivåer. Reservene av olje forventes å vare omlag ti år kortere.
Fosfor
Planter kan ikke vokse uten fosfor. Fosfor er helt essensielt i produksjonen av kunstgjødsel. Fosfatstein er i dag kun påvist i en håndfull land som USA, Kina og Marokko. Uten nye funn, vil reservene gå tomme i løpet av 50 til 100 år.
Sjeldne jordarter
Dette er en betegnelse på omlag 17 ulike grunnstoffer, og brukes ofte også om mineralene de danner. I dag kontrollerer Kina mesteparten av denne produksjonen. Eksportrestriksjoner innført av Kina i 2009, førte til en tidobling av prisene på verdensbasis, og til at man ble stevnet i WTO i 2012 av bl.a. Japan, USA, EU og Mexico.
Andre mineraler og stoffer
En rekke andre mineraler og stoffer er også i ferd med å bli brukt opp. Blant disse kan nevnes kobolt om benyttes som legering i stål. Uran som benyttes som brensel i kjernkraftverk og ubåter, til produksjon av plutonium og radium og paserbrytende raketter. Litium som benyttes i batterier og i medisinsk bruk. Germanium som benyttes i linser, sensorer og optikk. Indium og gallium som benyttes i LCD-skjermer, halvledere, legeringer og annen elektronikk.
Dyrkbar jord
Tilgjengelig jordbruksland er stadig på vei nedover grunnet havnivåstigning, nedbygging, erosjon og mangel på ferskvann. Dette har ført til og vil føre til ytterligere industrialisering av jordbruket med mer GMO og unaturlige monokulturer. Dette landbruket er således en stor trussel mot biodiversiteten, som man her kan regne som en ressurs i seg selv.
Skog
Jordens lunger blir stadig redusert, og reduseres med halve Norges areal årlig. Nedenfor vises noe av endringen. eksempelvis var 90 prosent av Europa dekket med skog under Romerriket, mens 99 prosent av denne opprinnelige skogen i dag er borte.En lignende utvikling ser vi på alle kontinentene.
Gjennomgangen ovenfor er ikke uttømmende. men noe av det vi vet er at verdens stormakter alle er godt kjent med ressursknappheten, og har sine egne strategier for hvordan dette skal håndteres. Faren er at man får et "Race to the bottom", slik vi har sett det i studier av store tidligere sivilisasjoner som har dødd ut som følge av ressursmangel. For det er ikke bare slik at det er ressursmangel på globalt nivå, men det er også i høyeste grad en knapphetsfaktor på tvers av økonomier.
Dagens enorme energiforbruk der 80 prosent av energiforbruket ikke er fornybart, har ført til en enorm befolkningsvekst og forbruksvekst som vi aldri tidligere i historien har sett. Scenarioet hvor en økende og ikke bærekraftig befolkningsmengde skal klare seg med mindre ressurser i et globalt perspektiv, er også helt ny. Å tro at noen sitter på en løsning for hvordan denne situasjonen skal kunne løses, er naivt. Derfor kan dette bli svært stygt. Noen vil si at det allerede er nettopp det, om vi ser til hva som skjer i Syria og andre steder. Leser vi disse væpnede og ikke-væpnede internasjonale konfliktene inn i dette perspektivet, er det ikke de som ikke kjører bil, eller ikke spiser kjøtt som er ekstremistene. Det er snarere dagens regjeringer, de som eventuelt velger dem og de miljøfientlige interessene som påvirker dem med sin lobbyisme.
At den største trusselen vi står ovenfor er ressursmangel, understrekes også av hvor lite som gjøres for å bekjempe global oppvarming. Men i det lange løp er det kun et grønt skifte som kan redde oss. Desto raskere vi innser dette, desto mindre lidelse vil vi være i stand til å utsette oss selv og andre for.
Dagens enorme energiforbruk der 80 prosent av energiforbruket ikke er fornybart, har ført til en enorm befolkningsvekst og forbruksvekst som vi aldri tidligere i historien har sett. Scenarioet hvor en økende og ikke bærekraftig befolkningsmengde skal klare seg med mindre ressurser i et globalt perspektiv, er også helt ny. Å tro at noen sitter på en løsning for hvordan denne situasjonen skal kunne løses, er naivt. Derfor kan dette bli svært stygt. Noen vil si at det allerede er nettopp det, om vi ser til hva som skjer i Syria og andre steder. Leser vi disse væpnede og ikke-væpnede internasjonale konfliktene inn i dette perspektivet, er det ikke de som ikke kjører bil, eller ikke spiser kjøtt som er ekstremistene. Det er snarere dagens regjeringer, de som eventuelt velger dem og de miljøfientlige interessene som påvirker dem med sin lobbyisme.
At den største trusselen vi står ovenfor er ressursmangel, understrekes også av hvor lite som gjøres for å bekjempe global oppvarming. Men i det lange løp er det kun et grønt skifte som kan redde oss. Desto raskere vi innser dette, desto mindre lidelse vil vi være i stand til å utsette oss selv og andre for.