COVID-19 berører oss alle. Her kommer jeg inn på en del forhold ved epidemien som kan tjene som forbedringsområder eller være til ettertanke.
Informasjon
Informasjonen om COVID-19 i media har vært heller dårlig. COVID-19 (COronaVIrus Disease-2019) er en smittsom sykdom forårsaket av et nylig oppdaget coronavirus. Andre kjente coronavirus er SARS CoV og MERS CoV oppdaget første gang i utbrudd i hhv 2002-2004 og 2012-2014. De første coronavirusene som smitter til mennesker ble imidlertid oppdaget allerede på 1960-tallet, og totalt kjenner vi nå til syv slike, hvorav de fire mindre alvorlige omtales som 229E, NL63, OC43 og HKU1.
Å omtale COVID-19 som et influensavirus er direkte feil. Dette er et virus som i de alvorligste tilfellene rammer menneskers evne til å puste og forsyne egen kropp med oksygen, det smitter effektivt og har en dødelighet uten medisinsk behandling, som ligger langt over tradisjonelle influensavirus. Å omtale dette som et influensavirus er derfor villedende og direkte farlig.
Ser vi på informasjonen som er gitt, så har denne kommet sent og vært mangelfull. Mangelfull i den forstand at folk ikke har blitt informert tilstrekkelig om virusets egenskaper og skadepotensiale for seg selv. Dette inkluderer hvem som befinner seg i risikogrupper og hvilke tiltak de ulike typene risikogrupper og deres pårørende, familie og helsepersonell må forholde seg til. Her burde fastleger sendt ut informasjon til sine pasienter om hvordan de bør forholde seg ut fra sin sykdomshistorikk og status. Er du røyker, bør du få vite direkte at dette innebærer en større risiko for deg og hvordan du kan forholde deg for å redusere risikoen. Utenlandsreiser burde vært frarådet alle risikogrupper på et langt tidligere stadium, for å nevne noe.
Det er en vesentlig forskjell på generell informasjon gitt i media, og personlig informasjon man får fra fastlege eller andre kilder de fleste vier mye høyere tillit.
I situasjonen vi nå er i, er det viktig å informere om hva som er myndighetenes strategi. På dette punktet er man fremdeles uklare. Ønsker man å stoppe spredningen helt (Strategi 1), eller er strategien å skape gruppeimmunitet ved å sikre et håndterbart antall smittede inntil dette inntreffer - eller at man får en vaksine (Strategi 2)?
Man vil tjene mye på større åpenhet rundt dette. Per nå ser det ut som det siste er strategien, hvilket betyr at samfunnet kan risikere å bli lukket ned i omlag ett år. Personlig er jeg ikke spesielt bekymret for den økonomiske siden ved dette, men dette er ikke bare et økonomisk spørsmål med økonomiske konsekvenser.
Nettopp derfor ser jeg snarere på det som en mye bedre strategi å eliminere viruset så raskt som mulig gjennom omfattende testing. I en slik prosess vil man måtte isolere kommuner og fylker i perioder, men på den annen side vil man kunne la aktiviteten komme tilbake til det normale innad i disse geografiske områdene når viruset er eliminert.
Dette er hva man med stor suksess har gjort i asiatiske land som Kina, Singapore og Taiwan. Forskjellen er imidlertid at disse har vært tidligere ute og langt bedre forberedt. På den annen side er det også fremdeles usikkert om Norge har den nødvendige testkapasiteten til å gjennomføre noe slikt, og vi har trolig smitte i befolkningen som gjør dette til en vanskelig oppgave. I praksis er det dermed strategi 2 vi gjennomfører. Da bør befolkningen informeres grundig om hva dette innebærer, og de praktiske konsekvensene av dette.
Informasjon
Informasjonen om COVID-19 i media har vært heller dårlig. COVID-19 (COronaVIrus Disease-2019) er en smittsom sykdom forårsaket av et nylig oppdaget coronavirus. Andre kjente coronavirus er SARS CoV og MERS CoV oppdaget første gang i utbrudd i hhv 2002-2004 og 2012-2014. De første coronavirusene som smitter til mennesker ble imidlertid oppdaget allerede på 1960-tallet, og totalt kjenner vi nå til syv slike, hvorav de fire mindre alvorlige omtales som 229E, NL63, OC43 og HKU1.
Å omtale COVID-19 som et influensavirus er direkte feil. Dette er et virus som i de alvorligste tilfellene rammer menneskers evne til å puste og forsyne egen kropp med oksygen, det smitter effektivt og har en dødelighet uten medisinsk behandling, som ligger langt over tradisjonelle influensavirus. Å omtale dette som et influensavirus er derfor villedende og direkte farlig.
Ser vi på informasjonen som er gitt, så har denne kommet sent og vært mangelfull. Mangelfull i den forstand at folk ikke har blitt informert tilstrekkelig om virusets egenskaper og skadepotensiale for seg selv. Dette inkluderer hvem som befinner seg i risikogrupper og hvilke tiltak de ulike typene risikogrupper og deres pårørende, familie og helsepersonell må forholde seg til. Her burde fastleger sendt ut informasjon til sine pasienter om hvordan de bør forholde seg ut fra sin sykdomshistorikk og status. Er du røyker, bør du få vite direkte at dette innebærer en større risiko for deg og hvordan du kan forholde deg for å redusere risikoen. Utenlandsreiser burde vært frarådet alle risikogrupper på et langt tidligere stadium, for å nevne noe.
Det er en vesentlig forskjell på generell informasjon gitt i media, og personlig informasjon man får fra fastlege eller andre kilder de fleste vier mye høyere tillit.
I situasjonen vi nå er i, er det viktig å informere om hva som er myndighetenes strategi. På dette punktet er man fremdeles uklare. Ønsker man å stoppe spredningen helt (Strategi 1), eller er strategien å skape gruppeimmunitet ved å sikre et håndterbart antall smittede inntil dette inntreffer - eller at man får en vaksine (Strategi 2)?
Man vil tjene mye på større åpenhet rundt dette. Per nå ser det ut som det siste er strategien, hvilket betyr at samfunnet kan risikere å bli lukket ned i omlag ett år. Personlig er jeg ikke spesielt bekymret for den økonomiske siden ved dette, men dette er ikke bare et økonomisk spørsmål med økonomiske konsekvenser.
Nettopp derfor ser jeg snarere på det som en mye bedre strategi å eliminere viruset så raskt som mulig gjennom omfattende testing. I en slik prosess vil man måtte isolere kommuner og fylker i perioder, men på den annen side vil man kunne la aktiviteten komme tilbake til det normale innad i disse geografiske områdene når viruset er eliminert.
Dette er hva man med stor suksess har gjort i asiatiske land som Kina, Singapore og Taiwan. Forskjellen er imidlertid at disse har vært tidligere ute og langt bedre forberedt. På den annen side er det også fremdeles usikkert om Norge har den nødvendige testkapasiteten til å gjennomføre noe slikt, og vi har trolig smitte i befolkningen som gjør dette til en vanskelig oppgave. I praksis er det dermed strategi 2 vi gjennomfører. Da bør befolkningen informeres grundig om hva dette innebærer, og de praktiske konsekvensene av dette.
Tiltakene
Timingen
Norge innførte tiltak sent. Sanner har i diverse intervjuer begrunnet dette med at tiltakene må ha en legitimitet i folket for at de skal etterleves i praksis. Dette er bare delvis riktig, da det kun gjelder om befolkningen er dårlig informert, og om tiltakene er av en art som gjør at befolkningen enkelt kan motsette seg dem. Tiltakene som var aktuelle i en tidlig fase var ikke av en slik art. Manglende handling i tidlig fase var snarere motivert av dårlig koordinert ledelse og oversikt, sammen med eventuelle økonomiske bekymringer som man ønsket å forankre en realisering av. Dette fikk tiden til å løpe.
Dagens tiltaksregime
Når det gjelder tiltaksregimet vi lever under i dag, så ser dette ut til å være på et riktig nivå, gitt at vi følger strategi 2. Under en slik strategi bør vi ha smitte i befolkningen, men holde den på et håndterbart nivå, samtidig som sårbare grupper skjermes i påvente av en vaksine. Stenging av skoler og barnehager har vært riktig, da det bidrar til å hindre smitte mellom voksne på arbeid og ved henting og levering. Disse restriksjonene bør opprettholdes så lenge antallet personer under intensivbehandling øker. Når dette antallet er synkende, eller når et lavt nivå, kan man igjen vurdere en gradvis lettelse av disse tiltakene.
Letting av tiltak
Hvilke tiltak som bør lettes på først, er avhengig av flere forhold. Nå går vi snart inn i en påske, og det er trolig ikke særlig smart med en lettelse som får folk til fjells. Lettelser i hytteforbudet (overnatting) bør derfor først innføres etter påsken uavhengig av intensivkapasiteten. Før det kan ytterligere innstramminger også være aktuelt, spesielt rettet mot risikogrupper, avhengig av hvilke dødstall man er villige til å akseptere.
Smittevernutstyr
Ser man på tiltak hva gjelder smittevernsutstyr, så er det nedslående hvor lite anbefalt og brukt dette har vært i befolkningen som helhet. Vi må anta at dette skyldes at man har ønsket å unngå å sette folk i en situasjon der man ber folk bruke noe de allikevel ikke får tak i, og på den måten skape økt frykt. Det bør også ha vært motivert av at man har ønsket å motvirke økt privat etterspørsel etter produkter som det offentlige har hatt stor mangel på. I fortsettelsen bør man sikre at befolkningen får tilgang på antibac og grunnleggende smittevernsutstyr slik at man kan lempe på restriksjonene tidligere enn vi ellers vil kunne gjøre.
Lokalt smittevern
Det har vært besynderlig å se hvor sent smittevernstiltak i matbutikker, kollektivtrafikk og apotek har kommet på plass. Dette avslører at beredskapen på dette området har vært helt fraværende. Og fremdeles er tiltakene først og fremst av visuell art, i den forstand at de skaper en økt opplevd trygghet, og i liten grad en økt faktisk trygghet hos ansatte og kunder. Vi kan på pressekonferanser med politikere også se oppskåret frukt på bordene, tilsynelatende uten tanke på smittefaren ved dette. Ikke overraskende er det da heller ikke at sentrale politikere og byråkrater selv har blitt smittet og/eller satt i karantene.
Dette kan få en til å tenke at disse har fått altfor dårlig trening i hva en slik smittesituasjon krever, og at det ikke har vært kjørt simuleringer med nødvendig realisme. Man har tydeligvis heller ikke benchmarket egen smittevernsberedskap med verdens beste land på dette.
Timingen
Norge innførte tiltak sent. Sanner har i diverse intervjuer begrunnet dette med at tiltakene må ha en legitimitet i folket for at de skal etterleves i praksis. Dette er bare delvis riktig, da det kun gjelder om befolkningen er dårlig informert, og om tiltakene er av en art som gjør at befolkningen enkelt kan motsette seg dem. Tiltakene som var aktuelle i en tidlig fase var ikke av en slik art. Manglende handling i tidlig fase var snarere motivert av dårlig koordinert ledelse og oversikt, sammen med eventuelle økonomiske bekymringer som man ønsket å forankre en realisering av. Dette fikk tiden til å løpe.
Dagens tiltaksregime
Når det gjelder tiltaksregimet vi lever under i dag, så ser dette ut til å være på et riktig nivå, gitt at vi følger strategi 2. Under en slik strategi bør vi ha smitte i befolkningen, men holde den på et håndterbart nivå, samtidig som sårbare grupper skjermes i påvente av en vaksine. Stenging av skoler og barnehager har vært riktig, da det bidrar til å hindre smitte mellom voksne på arbeid og ved henting og levering. Disse restriksjonene bør opprettholdes så lenge antallet personer under intensivbehandling øker. Når dette antallet er synkende, eller når et lavt nivå, kan man igjen vurdere en gradvis lettelse av disse tiltakene.
Letting av tiltak
Hvilke tiltak som bør lettes på først, er avhengig av flere forhold. Nå går vi snart inn i en påske, og det er trolig ikke særlig smart med en lettelse som får folk til fjells. Lettelser i hytteforbudet (overnatting) bør derfor først innføres etter påsken uavhengig av intensivkapasiteten. Før det kan ytterligere innstramminger også være aktuelt, spesielt rettet mot risikogrupper, avhengig av hvilke dødstall man er villige til å akseptere.
Smittevernutstyr
Ser man på tiltak hva gjelder smittevernsutstyr, så er det nedslående hvor lite anbefalt og brukt dette har vært i befolkningen som helhet. Vi må anta at dette skyldes at man har ønsket å unngå å sette folk i en situasjon der man ber folk bruke noe de allikevel ikke får tak i, og på den måten skape økt frykt. Det bør også ha vært motivert av at man har ønsket å motvirke økt privat etterspørsel etter produkter som det offentlige har hatt stor mangel på. I fortsettelsen bør man sikre at befolkningen får tilgang på antibac og grunnleggende smittevernsutstyr slik at man kan lempe på restriksjonene tidligere enn vi ellers vil kunne gjøre.
Lokalt smittevern
Det har vært besynderlig å se hvor sent smittevernstiltak i matbutikker, kollektivtrafikk og apotek har kommet på plass. Dette avslører at beredskapen på dette området har vært helt fraværende. Og fremdeles er tiltakene først og fremst av visuell art, i den forstand at de skaper en økt opplevd trygghet, og i liten grad en økt faktisk trygghet hos ansatte og kunder. Vi kan på pressekonferanser med politikere også se oppskåret frukt på bordene, tilsynelatende uten tanke på smittefaren ved dette. Ikke overraskende er det da heller ikke at sentrale politikere og byråkrater selv har blitt smittet og/eller satt i karantene.
Dette kan få en til å tenke at disse har fått altfor dårlig trening i hva en slik smittesituasjon krever, og at det ikke har vært kjørt simuleringer med nødvendig realisme. Man har tydeligvis heller ikke benchmarket egen smittevernsberedskap med verdens beste land på dette.
Kriseledelsen
Mangelen på en felles sentral kriseledelse var åpenbar lenge. Det er grunn til å tro at dette forhindret oss fra å velge strategi 1. Kriseledelsen burde også presentert seg for offentligheten, for å skape troverdighet og trygghet. Hvem består ledelsen av, hvilke oppgaver har de og hva er deres strategi? Statsministeren burde også vært på banen med en pressekonferanse/tale minst to uker tidligere enn hun faktisk var. Dette kan vi lære av.
Per nå viser ledelsen seg riktignok å være på et langt bedre nivå enn tidligere, men mye mangler fremdeles på informasjon og åpenhet. Vi vet heller ikke hvordan epidemien vil påvirke andre land og oss tilbake i form av flyktningestrømmer, konflikter og lignende. Det vil i tiden som kommer være viktig å ligge et skritt foran i planleggingen. Spesielt viktig blir det etterhvert som uteårstiden åpenbarer seg med 17. mai og andre aktiviteter, slik at man finner en balanse som ivaretar dagliglivet, næringslivet og liv og helse.
Mangelen på en felles sentral kriseledelse var åpenbar lenge. Det er grunn til å tro at dette forhindret oss fra å velge strategi 1. Kriseledelsen burde også presentert seg for offentligheten, for å skape troverdighet og trygghet. Hvem består ledelsen av, hvilke oppgaver har de og hva er deres strategi? Statsministeren burde også vært på banen med en pressekonferanse/tale minst to uker tidligere enn hun faktisk var. Dette kan vi lære av.
Per nå viser ledelsen seg riktignok å være på et langt bedre nivå enn tidligere, men mye mangler fremdeles på informasjon og åpenhet. Vi vet heller ikke hvordan epidemien vil påvirke andre land og oss tilbake i form av flyktningestrømmer, konflikter og lignende. Det vil i tiden som kommer være viktig å ligge et skritt foran i planleggingen. Spesielt viktig blir det etterhvert som uteårstiden åpenbarer seg med 17. mai og andre aktiviteter, slik at man finner en balanse som ivaretar dagliglivet, næringslivet og liv og helse.
Hvor kom smitten fra?
Hovedteorien i vestlige media er at viruset er overført fra flaggermus til mennesker på markedsplasser hvor flaggermus selges levende. Dette er en behagelig teori som de fleste vil kunne leve med, selv om enkelte kilder i Kina mener å hevde at viruset stammer fra California i USA. Dette kan meget vel være resultat av en informasjonskrig, men også faktuelt korrekt. Det er derfor altfor tidlig å konkludere med noe om dette.
Samtidig vet vi at det foregår dyreforsøk i stor stil i mange land, og ikke bare med flaggermus. Det gir også eksponering mot sjeldne dyrearter. Menneskets fjerning av buffersoner mellom vår sivilisasjon og ville dyrs leveområder, antas også å være en kilde til generell økt forekomst av nye alvorlige virus hos mennesker. Det forskes også på mikrober, bakterier og virus - både ved sivile og militære anlegg. Ved uhell kan disse - og også selve forsøksdyrene unnslippe. Eksempler å dette finnes, og ett av dem menes å være dokumentert her.
Hovedteorien i vestlige media er at viruset er overført fra flaggermus til mennesker på markedsplasser hvor flaggermus selges levende. Dette er en behagelig teori som de fleste vil kunne leve med, selv om enkelte kilder i Kina mener å hevde at viruset stammer fra California i USA. Dette kan meget vel være resultat av en informasjonskrig, men også faktuelt korrekt. Det er derfor altfor tidlig å konkludere med noe om dette.
Samtidig vet vi at det foregår dyreforsøk i stor stil i mange land, og ikke bare med flaggermus. Det gir også eksponering mot sjeldne dyrearter. Menneskets fjerning av buffersoner mellom vår sivilisasjon og ville dyrs leveområder, antas også å være en kilde til generell økt forekomst av nye alvorlige virus hos mennesker. Det forskes også på mikrober, bakterier og virus - både ved sivile og militære anlegg. Ved uhell kan disse - og også selve forsøksdyrene unnslippe. Eksempler å dette finnes, og ett av dem menes å være dokumentert her.
Utsikter til normalisering
Utsiktene til en normalisering, er dårlige. Det betyr at verdenssamfunnet trolig ikke kommer tilbake til der det var på alle områder. Denne krisen vil påvirke konsumentene i lang tid framover. Det vil selv etter at en eventuell effektiv vaksine er på plass i de fleste land, noe som kan ta flere år i seg selv, fremdeles være en lavere tilbøyelighet til å reise til fjerntliggende land. Langveis turisme vil således bli en opplagt taper. Andre områder vi må forvente en endring på mellomlang sikt, er i hva gjelder villighet til å gjøre større investeringer. En krise som dette gjør investorer og konsumenter risikoaverse. Dette kan prege verdensmarkedene i lang tid framover.
Hva gjelder etterspørselen etter nødvendighetsgoder, må den forventes å holde seg sterk så lenge myndighetene kompenserer for tapt innenlands kjøpekraft, og så lenge næringslivet kan tilby det som etterspørres, samtidig som restriksjonene ikke begrenser etterspørselen etter disse godene nevneverdig. Luksusgoder blir en opplagt taper. Vi vil trolig også se en økt sparerate som vil holde seg oppe også etter krisen.
Det er også usikkert hvordan epidemien vil påvirke fattige land med et dårlig helsevesen, og hvordan det vil påvirke internasjonal stabilitet og orden på kort og lang sikt. Her kan det ligge mye begravd som vi kanskje ikke får fullgode svar på før om mange år
Utsiktene til en normalisering, er dårlige. Det betyr at verdenssamfunnet trolig ikke kommer tilbake til der det var på alle områder. Denne krisen vil påvirke konsumentene i lang tid framover. Det vil selv etter at en eventuell effektiv vaksine er på plass i de fleste land, noe som kan ta flere år i seg selv, fremdeles være en lavere tilbøyelighet til å reise til fjerntliggende land. Langveis turisme vil således bli en opplagt taper. Andre områder vi må forvente en endring på mellomlang sikt, er i hva gjelder villighet til å gjøre større investeringer. En krise som dette gjør investorer og konsumenter risikoaverse. Dette kan prege verdensmarkedene i lang tid framover.
Hva gjelder etterspørselen etter nødvendighetsgoder, må den forventes å holde seg sterk så lenge myndighetene kompenserer for tapt innenlands kjøpekraft, og så lenge næringslivet kan tilby det som etterspørres, samtidig som restriksjonene ikke begrenser etterspørselen etter disse godene nevneverdig. Luksusgoder blir en opplagt taper. Vi vil trolig også se en økt sparerate som vil holde seg oppe også etter krisen.
Det er også usikkert hvordan epidemien vil påvirke fattige land med et dårlig helsevesen, og hvordan det vil påvirke internasjonal stabilitet og orden på kort og lang sikt. Her kan det ligge mye begravd som vi kanskje ikke får fullgode svar på før om mange år
COVID-19 i et historisk perspektiv
Det er altfor tidlig å si noe om konsekvensene av COVID-19 i et historisk perspektiv. Epidemien har bare så vidt vist sitt ansikt, og mesteparten av konsekvensene ligger fremdeles foran oss. Uansett er vi i dagens samfunn på tross av vår teknologi, og dels på grunn av den, mer sårbare enn noen gang. Vi har heller aldri vært flere mennesker enn i dag, noe som bidrar til en mer effektiv smittespredning, og som gir viruset større areal å bre seg på, mutere på og utvikle seg.
Spanskesyken som er den dødeligste epidemien i nyere tid, kom dessuten i to bølger, hvorav den siste var den mest dødelige (etter å ha mutert). Vi kan risikere at dette skjer igjen, med eller uten mutering. Og mest sannsynlig vil dette viruset befinne seg i deler av verdens befolkning i flere år framover, både med og uten et vellykket vaksineprogram. Hvor dødelig COVID-19 til slutt blir, er fremdeles uvisst, men vi kan allerede nå fastslå at den vil vil bli den epidemien som har gitt størst økonomiske, sosiale og kanskje politiske konsekvenser i historien. Er vi riktig uheldige, kommer den største dødeligheten indirekte gjennom kriger og konflikter. Dette er en epidemi som skriver historie, og vi står alle i den med begge beina.
Det er altfor tidlig å si noe om konsekvensene av COVID-19 i et historisk perspektiv. Epidemien har bare så vidt vist sitt ansikt, og mesteparten av konsekvensene ligger fremdeles foran oss. Uansett er vi i dagens samfunn på tross av vår teknologi, og dels på grunn av den, mer sårbare enn noen gang. Vi har heller aldri vært flere mennesker enn i dag, noe som bidrar til en mer effektiv smittespredning, og som gir viruset større areal å bre seg på, mutere på og utvikle seg.
Spanskesyken som er den dødeligste epidemien i nyere tid, kom dessuten i to bølger, hvorav den siste var den mest dødelige (etter å ha mutert). Vi kan risikere at dette skjer igjen, med eller uten mutering. Og mest sannsynlig vil dette viruset befinne seg i deler av verdens befolkning i flere år framover, både med og uten et vellykket vaksineprogram. Hvor dødelig COVID-19 til slutt blir, er fremdeles uvisst, men vi kan allerede nå fastslå at den vil vil bli den epidemien som har gitt størst økonomiske, sosiale og kanskje politiske konsekvenser i historien. Er vi riktig uheldige, kommer den største dødeligheten indirekte gjennom kriger og konflikter. Dette er en epidemi som skriver historie, og vi står alle i den med begge beina.
RSS Feed