Det kjempes en krig. Klimakrigen. En seier vil bety at det blir noe mer livskvalitet til de menneskene, dyrene og øvrige artene som er igjen, når temperaturen har stabilisert seg på et nivå vi enda ikke vet hva vil bli.
Krigen har svært mange likhetstrekk med tobakkskrigen. Prisen man betaler er stor, både i antall liv og i kostnader for samfunnet. Mange av de samme selskapene og den samme kompetansen tobakksindustrien benyttet seg av i denne krigen, benyttes nå av kull, olje og gassindustrien. Det samme gjelder hvilke strategier som tas i bruk. Noen FÅ av disse er:
Krigen har svært mange likhetstrekk med tobakkskrigen. Prisen man betaler er stor, både i antall liv og i kostnader for samfunnet. Mange av de samme selskapene og den samme kompetansen tobakksindustrien benyttet seg av i denne krigen, benyttes nå av kull, olje og gassindustrien. Det samme gjelder hvilke strategier som tas i bruk. Noen FÅ av disse er:
- Svekke faktagrunnlaget
-Diskreditering av klimaforskningen og klimaforskere.
-Etablere alternative fakta (Solaktivitet, CO-2 er bare bra, etc.)
-Etablere alternative kunnskapsaktører, debattanter og påvirkere (Klimarealistene, etc.) - Forhindre og forsinke innføring av tiltak som rammer industrien
-Teknologioptimisme (Vi må vente på karbonfangst og lagring, månelandingsprosjektet, m.v.)
-Skape en debatt om faktagrunnlaget for å unngå en debatt om tiltakene (Oppholde fienden).
-Mane til ansvarlighet (Vi trenger inntektene, verden trenger energien, alt annet er uansvarlig).
-Påvirkning av organisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner, bedrifter, offentlige forskningsinstitusjoner, enkeltpersoner og andre som kan påvirke klimapolitikken i positiv eller negativ retning. Herunder innplassering av sine folk og styrke/svekke finansieringskildene (Eksempelvis som her).
-Finansiering av utdanningsinstitusjoner, medier og andre for å skape klima for selvsensur.
-Fremming av tiltak som vil forlenge avhengigheten av fossilt brensel, og motvirkning av tiltak som vil forkorte petroleumsavhengigheten. - Omdømmetiltak
-Grønnvasking (Vi har den grønneste oljen, etc.)
-Kultursponsing
-Holdningspåvirkning mot unge (Teknisk museum, skoler, annonsering, etc.)
-Markedsføring (TV-reklame, annonsering, etc.) - Politisk påvirkning
-Hetsing, personforfølging og diskreditering av politikere.
-Utfrysning, marginalisering og isolering av kritiske fagpersoner og andre enkeltpersoner.
-Velgerpåvirkning gjennom annonsering, markedsføring, m.v.
-Politisk påvirkning av partier, partikonstellasjoner og enkeltpolitikere (Eksempelvis som illustrert her).
-Politisk påvirkning av overnasjonale organisasjoner og lignende.
-Påvirkning utført av norske myndigheter (bevisst eller ubevisst).
Av disse er en av de for tiden mest brukte å så tvil om faktagrunnlaget. Kroneksempelet er Facebook-gruppen Folkeopprøret mot klimahysteriet. At strategien lykkes viser seg med en gang når vi får motsvaret Folkeopprøret mot folkeopprøret mot klimahysteriet. Motparten og mediene sluker agnet helt rått, og vi får en diskusjon om faktagrunnlaget og ikke om tiltak.
Noe av det samme har vi sett i TV-debatter der forkjempere for "flat jord-teorier" gis plass med samme resultat. Dette er farlig om vi tar framtiden vår seriøst.
Noe av det samme har vi sett i TV-debatter der forkjempere for "flat jord-teorier" gis plass med samme resultat. Dette er farlig om vi tar framtiden vår seriøst.
En annen interessant forhold er at det er et betydelig industrifellesskap mellom en del aktører i bransjen. Dette gjør deres påvirkningskraft enda større. Noen av disse aktørene er i tillegg til kull og petroleumsindustrien med raffinerier og underleverandører, også bilindustrien (Dieselskandalen), lastebilindustrien (Pris- og miljøjuks), m.fl.
I Tyskland hvor 1/7 årsverk er tilknyttet bilindustrien, har spesielt Volkswagen sin påvirkning vært stor, med eierskap i alt fra fotballklubber til lastebilselskapet Scania. BMW har også sponset Angela Merkels parti. Og Merkel selv har lite overraskende, vært en forkjemper for bilindustriens interesser og dermed også bidratt til å forsinke det grønne skiftet.
I Tyskland hvor 1/7 årsverk er tilknyttet bilindustrien, har spesielt Volkswagen sin påvirkning vært stor, med eierskap i alt fra fotballklubber til lastebilselskapet Scania. BMW har også sponset Angela Merkels parti. Og Merkel selv har lite overraskende, vært en forkjemper for bilindustriens interesser og dermed også bidratt til å forsinke det grønne skiftet.
Som en synlig aktør i debatter i sosiale medier og gjennom denne bloggen, merker undertegnede selv at det har en kostnad å melde seg på i denne debatten. Vi har ingen kunder relatert til bilbransjen. Vi har heller ingen kunder relatert til oljebransjen direkte. Heller ingen av de oljesponsede universitetene i Norge er kunder hos oss. Og jeg kunne gjort listen enda lenger.
Vi opplever også forsøk på passiv påvirkning. Kunder og bransjeorganisasjoner som ringer og spør om priser og gir inntrykk av å ville bestille med underforstått forventning om selvsensur (etter publisering av poster og blogginnlegg som er kritiske til deres bransje).
Det har knyttet til lokalvalg og mediaoppslag om egne initiativer også vært mer direkte påvirkningsforsøk mot egen bolig med behov for å etablere kameraovervåking. Som tidligere ansatt i Staten opplevde jeg også om å bli bedt om å slutte å sende ut nyhetsbrev med miljøinformasjon, samtidig med utfrysningsforsøk og brosjyremateriell levert i posthyllen signert Klimarealistene.
Omfanget av selvsensur i Norge må basert på egne erfaringer derfor ansees å være svært stort. Dette er mer enn et demokratisk problem, spesielt når det ikke tas på alvor, når det ikke måles og når det ikke jobbes med tiltak. Mine observasjoner stemmer med konklusjonene fra prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge.
Vi opplever også forsøk på passiv påvirkning. Kunder og bransjeorganisasjoner som ringer og spør om priser og gir inntrykk av å ville bestille med underforstått forventning om selvsensur (etter publisering av poster og blogginnlegg som er kritiske til deres bransje).
Det har knyttet til lokalvalg og mediaoppslag om egne initiativer også vært mer direkte påvirkningsforsøk mot egen bolig med behov for å etablere kameraovervåking. Som tidligere ansatt i Staten opplevde jeg også om å bli bedt om å slutte å sende ut nyhetsbrev med miljøinformasjon, samtidig med utfrysningsforsøk og brosjyremateriell levert i posthyllen signert Klimarealistene.
Omfanget av selvsensur i Norge må basert på egne erfaringer derfor ansees å være svært stort. Dette er mer enn et demokratisk problem, spesielt når det ikke tas på alvor, når det ikke måles og når det ikke jobbes med tiltak. Mine observasjoner stemmer med konklusjonene fra prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge.
Men oppi alt dette er det våre barn og naturmiljøet som betaler den største kostnaden. Vår medlidenhet og dedikasjon kan ikke ligge i penger på bok, men hos dem. Derfor går vi i denne krigen, som allerede er halvt tapt, for å berge restene av det som kan bli en verdig framtid for noen få.
RSS Feed