Hva kjennetegner norsk kultur?

Undersøkelser som denne hvor det går fram at hver tredje nordmann hevder at innvandring truer norsk kultur, har blitt hyppig kommentert i sosiale medier den siste tiden. Spørsmålet som mediene reiser er altså om norsk kultur og norske verdier er truet. I dette ligger det at kulturene og verdiene er i ferd med å endre seg i negativ retning. Mange av kommentarene avslører at det er en generell dårlig forståelse for hva som ligger i begrepet norsk kultur. Det kom til og med fram på Dagsnytt 18 mellom to debattanter nylig. Jeg tenker derfor å prøve meg på en forklaring av hva som kjenner norsk kultur her. Dette for å gjøre det mulig å diskutere temaet på et mer likt kunnskapsgrunnlag. For å strukturere gjennomgangen litt, har jeg delt den inn i temaer.

Tillit og ærlighet

• Jeg stoler på at du respekterer lover og regler
• Jeg stoler på at du vil gjøre ditt beste
• Jeg stoler på at du gjør det du sier du vil gjøre
• Jeg stoler på at myndighetene vil hjelpe meg når jeg trenger det
• Kanskje er jeg naiv og blir skuffet
• Shortcuts lønner seg ikke …
  ​
  

Hvordan kommer så disse verdiene på dette området til uttrykk? En av de mest opplagte områdene er at vi i Norge ikke har så mye politi og kontroll, jeg forteller selv hvor mye jeg kommer til å tjene neste år slik at skattemyndighetene kan regne ut hvor mye skatt jeg skal betale. Jeg kan fylle bensin på bilen, og jeg går inn på stasjonen og betaler etterpå. Jeg har selv ansvar for å betale forsikring og veiavgift på bilen, ha med førerkort når jeg kjører. På butikken står alle varene lett tilgjengelig. Jeg kan sette fra meg sykkelen og finne den når jeg kommer tilbake. Når jeg får en oppgave, på skolen eller på jobben, skal jeg gjøre det så godt jeg kan selv om læreren eller sjefen ikke passer på.I det lange løp er det jeg som tjener på dette – har ansvar og kontroll over mitt eget liv. Jeg kan hente bilen på bilverksted og få regning etterpå, eller begynne på kurs og betale når regninga kommer. Jeg kan også bestille bøker og varer og betale etter at jeg har fått dem.

Åpenhet

• Jeg kan finne ut hvor mye naboen min tjener og betaler i skatt
• Jeg kan følge debattene i Stortinget direkte på internett
• Jeg kan lese alle dokumenter som kommunestyret får
• Jeg kan lese helsedokumentene mine

Likeverd

• Vi er forskjellige, men alle betyr noe for andre og for samfunnet
• Mangfold (diversity)
• Funksjonshemmede har også rett til et verdig liv
• Lav maktavstand
• Flat ledelsesmodell
• Likhet for loven
• Likestilling - Gutter og jenter har samme rettigheter og samme plikter

Sosialdemokrati og velferdsstat

• Gjør din plikt, krev din rett
• Demokrati
• Alle må ha utdanning for å forstå samfunnet og kunne ta egne valg
• Rettsikkerhet
• Likestillingslov fra 1978 (kvinnelig statsminister, prest, biskop, dronning)
• Religionsfrihet

---

​På samme lag som myndighetene (illustrasjon)

• Myndighetene vil prøve å hjelpe meg om de kan
• De følger lover og regler
• Korrupsjon er et ukjent begrep

​Respekt

• Være presis
• Lytte når noen snakker
• Ikke si alt du mener om det kan såre noen
• Være forberedt til samtaler og møter

---

​Jeg trenger samfunnet

• Skole og barnehage til barna mine
• Lege og sykehus når jeg blir syk
• Veier, jernbane og flyplasser
• Nav, kontantstøtte, barnetrygd

​Samfunnet trenger meg

• Jeg betaler skatt og avgifter
• Jeg utfører jobben min så godt jeg kan

---

​Naturen

• Allemannsretten
• Gå på tur

​Høflighet

• Vi kan være høflige selv om vi sier ”du” til alle
• Hører sammen med respekt og likeverd

---

​Samfunnsverdier

• Kristne verdier - Nestekjærlighet - Hjelp de svake
• Menneskerettigheter - Medbestemmelse
• Humanistiske verdier - Kierkegaard – du er ansvarlig for dine valg
• Alle må yte til fellesskapet - Jeg betaler min skatt med glede
• Jeg skal være sterk og klare mine forpliktelser - Det er mitt ansvar å ta vare på helsa mi
• Hjelpetiltakene er for dem som virkelig trenger dem - Misbruk vil på sikt føre til at velferdssystemet blir borte

---

​Individ vs fellesskap

• Individuell frihet
  Jeg gjør det som er viktigst for meg
  Mine verdier bestemmer hva som er viktig
  
  
• Storfamilien er mindre viktig
  Jeg har ansvar for meg selv og min kjernefamilie
  Foreldrene mine vil hjelpe meg så langt de kan
  Jeg vil besøke dem når jeg kan, men de vil bo i sitt hus så lenge som mulig
  Voksne barn bor ofte langt fra de gamle foreldrene sine
  Storsamfunnet vil hjelpe når familien trenger det

---

​Vi liker

• Det som er ekte og naturlig
• Det som er rent og enkelt
• Det som er funksjonelt
• Personer som gjør sitt beste
• Personer som er flittige
• Personer som ikke skryter av seg selv
• Personer som tenker på andre
• Personer som ikke tar snarveier​

​Det er når disse verdiene blir truet, at vi får gnisninger i samfunnet vårt. At de norske verdiene er truet betyr at folk har en subjektiv oppfatning av at verdiene degenereres. Ett område dette skjer på er knyttet til jeg- og vi-kultur.

Jeg-kultur (norsk)

• Barna er framtiden, og barna er de viktigste
• Det er positivt å være kritisk og ha egne tanker og meninger
• Dialog og forhandling er viktig
• Det er viktig hva jeg selv synes om meg og det jeg gjør
• Kjernefamilien er i sentrum
• Skyld og samvittighet betyr mye for individet

Vi-kultur

• Alder er visdom og de eldre er de viktigste
• Hvert menneske har klart definerte roller
• Familien og gruppas meninger er viktigst
• Barna skal være lydige. De voksne bestemmer
• Foreldrene setter få grenser for de små barna
• Eldre barn har mange grenser
• Det er viktig hva familien og samfunnet synes om meg og det jeg gjør
• Storfamilien er i sentrum
• Skam og ære betyr mye

---

Et uttrykk for Vi-kultur kan være at foreldre argumenterer for kjønnsdelt svømmeundervisning og tildekking, at man ikke motsier de eldre, at jenter ikke deltar i idrett etter puberteten og at man ikke selv kan velge hvem man ønsker å gifte seg med og praktiserer henteekteskap. Det er da ikke vanskelig å forstå at mange som identifiserer seg med norsk kultur, oppfatter dette som truende. 

Undersøkelen jeg linket til innledningsvis så på innvandring som trusselfaktor uten å skille på hvor innvandringen kommer fra. Polakker kaster f.eks. ikke mat, og de fleste nordmenn vil synes at dette er en verdi vi vil ha godt av å få sterkere inn i vår kultur igjen. Det er 100 000 polakker i Norge. Det respondentene som opplever norsk kultur som truet nok derfor evaluerer, er den delen av innvandringen som er egnet til å degradere de opplevde positive sidene ved vår norske kultur. Denne innvandringen består av innvandrere som tar med seg sin egen kultur, og på bekostning av norsk kultur, lever den ut i det norske samfunnet over generasjoner 

Så selv om norske verdier alltid har vært i endring, så er det for samfunnets stabilitet viktig at endringene ikke skjer for raskt. Dette gjelder alle samfunn. Det er også viktig å holde på sentrale deler av vår norske kultur om vi skal opprettholde velferdsstaten og menneskerettighetene. Da må vi lykkes bedre med integreringen, eller velge å hjelpe vanskelig integrerbare individer der de kommer fra i stedet. For hvis vi mister evnen til å hjelpe, så har vi mistet noe av det kanskje viktigste i vår kultur. 

Begrepsforklaringer

• Norsk (juridisk definisjon): En person med norsk statsborgerskap
• Norsk (verdimessig definisjon): En person som identifiserer seg med de norske verdiene og som snakker norsk
• Norsk (dagligtalen): En person som oppfyller de to definisjonene ovenfor.
• Norsk opphav: Tidligste kjente foreldregenerasjoner var født i Norge.
• Etnisk norsk: Som den verdimessige definisjonen pluss genetiske trekk for gruppen. (Eksempel: USA - blanding av genetiske trekk fra store deler av verden. Polen: Homogene genetiske trekk)